30.06.13 Beneficial effects of improved ocean forecasting

How a more accurate fjord model can improve communication in an oil recovery operation

Masteroppgave, mai 2013 av Pål Reidar Book Bratbak.

befaringer 2013 100

Vi treffer Pål Bratbak på Høgskolen i Vestfold en fin sommerdag 12. juni, sammen med sin veileder som er førsteamanuensis Karina Bakkeløkken Hjelmervik, ved Fakultet for teknologi og maritime fag ved Høgskolen. Are Brandstad har vært veileder på metode og organisasjonsstruktur, men var dessverre ikke tilstede under intervjuet. Pål har nettopp avsluttet sin masteroppgave; ”Beneficial effects of improved ocean forecasting” som ble initiert ut fra prosjektet FjordOs, og har takket ja til å bli intervjuet av prosjektets informasjonsleder Agnes Bjellvåg Bjørnstad. Ved siden av å være veileder er også Karina B. Hjelmervik ansvarlig prosjektleder for FjordOs, og tror resultatene fra oppgaven kan være nyttig for prosjektet.

Til daglig arbeider Pål i Kystvakta der han er sjef ombord på ”KV Nornen”. Han har jobbet i kystvakta siden 1997 og trives godt i arbeidet. Kystvakta har beredskap i forbindelse med akutt forurensing der de trer inn i rollen som skadestedleder. Pål ønsket å få økt kunnskap og kompetanse innen beredskapssituasjoner, og var ikke i tvil da muligheten til å studere hvordan man kan forbedre dagens varlingssystem og kommunikasjon ved akutte hendelser bød seg.
Det har vært en spennende og interessant masteroppgave med gode veiledere, og det er viktig” understreker han med et smil til veileder Karina som sitter ved siden av.

Pål er interessert i å seile og har egen båt, har fire barn og er en tydelig engasjert og aktiv person som har fått gjennomført Masterstudiet på normert tid som er to år, ved siden av sin jobb i Kystvakta. Han har tidligere studert nautisk linje ved Høgskolen i Vestfold og hadde tidlig oversikt over hvilke veiledere han ønsket seg. Han er tidligere utdannet i marinen, ved Karljohansvern i Horten.

Hva handler masteroppgaven din om?
Jo, det går ut på å se hvordan varslingen kommuniseres i en oljevernaksjon”, sier Pål. ”Ideen til oppgaven kom fra prosjektet FjordOs, og vi ønsket å se på hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen med en mer nøyaktig fjordmodell enn dagens varslingsmodell
Som et eksempel har Pål brukt “Godafoss” ulykken som skjedde 17. februar 2011 ved Hvaler. Containerbåten hadde rundt 800 tonn tungolje om bord og hadde lekkasje i to tanker midtskips. Værforhold med is og kulde skapte store utfordringer for den påfølgende oljevernaksjonen.

Metodikken som er brukt i dette studiet er en kvalitativ forskningsmetode, med utførelse av dybdeintervju av syv kompetente personer. Tre av disse er fra kystverkets avdeling for akutt forurensing i Horten, en innsatsleder ved aksjoner i sjø fra Kystvakta, en brannsjef fra det interkommunale beredskapsorganet (IUA)i Vestfold som er innsatsleder i strandsonen og to fra meteorologisk institutt ved avdeling for Forskning og utvikling (FoU).

KV Nornen utenfor Nærsnes. Foto: A.B. Bjørnstad

En av Kystvaktas oppgave er å bistå ved akutt forurensing, og gjennom arbeidet sitt har Pål fått god arbeidserfaring i rollen som skadestedleder.

Hvilke funn har du gjort i din masteroppgave?
Det ble gjort flere funn”, sier Pål. Blant annet viser studie at:
dagens fjordmodell er for unøyaktig til at det skal være et reelt verktøy i en oljevernaksjon.
• i tillegg til forbedring av modellen bør det gjøres en sannsynlighetsindikator i varselet.
• kommunikasjon og samhandling internt er bra under akuttsituasjoner.
• operasjonsledelsen og innsatsledere har også behov for annen informasjon fra Meteorologisk institutt som bølgehøyde, vindstyrke, temperatur og strøm for å utnytte de enkelte oljevern enhetene og beskyttelsessystemene så optimalt som mulig i forhold til sine respektive kapasiteter. Denne informasjonen bør gjøres tilgjengelig i samme operasjon som ved fremskaffelse av oljedriftsberegninger.
• informasjon ved akutt oljevernaksjoner bør være samlet på et sted, og være brukervennlig og med større nøyaktighet for å kunne forutsi drivbaner.
• dagens varsel for oljedrivbaner er i enkleste laget, og det er behov for å utvikle bedre kartinformasjon som inneholder all nødvendig data for en mer nøyaktig og effektiv oljevernaksjon.

Hvordan vil du bruke kunnskapen videre?

Studiet har gitt meg økt kunnskap og vil være en styrke i en relevant stilling, ved siden av den kompetanse og erfaring jeg allerede har”, sier Pål. Han sier videre at han ikke har tenkt å skifte arbeidsgiver med det første, men er det interessante nok tilbud så vil han naturlig nok vurdere det.

Les masteroppgaven her; Beneficial effects of improved ocean forecasting